Sånn passe sunn

Det skal ikke så mye til

Category: Personlig

Husk treningsresultatene

«Treningsresultatene: Det tar tid å gå fra pølseibrød-gud til gresk gud.»

Når du har kommet godt i gang med treningen er det lett å fokusere på de framtidig treningsresultatene, og ikke det du har oppnådd allerede.  Dermed går du glipp av litt egoboost, som du strengt tatt fortjener. Egoboost som også vil hjelpe på motivasjonen der du svetter av sted inn en sunnere framtid.

Den enkleste måten å se treningsresultatene dine på er nok å spare på klær som passet deg når du var på ditt største. Det er ingenting bedre enn å oppleve at det som før var en kondomdress, nå har blitt til et telt. Eller at du nå kan kjøpe enda flere typer klær – det er som kjent like stor variasjon i store størrelser som du finner mellom Marcus og Martinus-sanger.

Les også: Ikke glem at trening også er ernæring.

En annen ide er å ta et bilde før du starter å trene. Da har du et nullpunkt å sammenligne deg med, og som sier noe om progresjonen din. Husk bare at vekten går ned raskest i starten, og tregere lengre fremme. Det motsatte kan sies om muskler, her tar det tid før du ser de store resultatene.

Du har også mer tekniske verktøy som vekt-måling, BMI og måling av midje med mer.
BMI kalkulatorer finner du over alt, som for eksempel melk.no.

Bare vær obs på at å sjekke hver dag gir deg ikke noe verdi. For det tar tid å gå fra pølse-i-brød-gud til gresk gud. Alt for mange står på vekten hver dag, i håp om å gå fra 100 til 80 på to dager.
Det du bør gjøre er å veie deg rundt en til to ganger i måneden, på samme tidspunkt hver gang.

Husk også at vekt-målinger ofte ikke tar hensyn til hvilken del av vekten som kommer fra muskler og hva som kommer fra fett. Trenger du den type presisjon bør du oppsøke et mer profesjonelt tilbud, i samråd med for eksempel legen din.

Jeg har gått ned seks nummere i størrelser, og har gledet lommeboken til Dressmann-butikken jeg pleier å handle på. Som bringer meg til en siste ting når det kommer til treningsprogresjon.
Vær tålmodig med innkjøpet av nye klær.
Er du godt i gang så er det fristende å kaste hele garderoben når du går ned et nummer, men det er lite vits i å gå til storinnkjøp om du planlegger å gå videre ned. Den eneste du da gleder er butikken, eller Fretex.

Selvfølgelig, du kan sy inn om du evner det. Er du som meg og kan kun sy abstrakt kunst, så blir det nok butikken på deg.

Trening for fall, vekt i oppgang!

«Veltrente mennesker som ser seg selv i speilet, for å sikre seg at musklene ikke har blitt stjålet. »

Det er hardt å innse at treningen har godt skeis. Jobb, flytting og andre ting spiser opp tiden og energien som Pac-Man i møte med prikker.

Men som i alle ting må man ta et valg. Å fortsatt være i sitt travle hull, eller grave seg opp igjen. Og etter tre måneder er jeg endelig tilbake i trening, og denne gangen med en endring.

Jeg har gått imot mine fordommer, og startet å trene på studio.  Et hard valg for fordommene har vært sterke siden sist gang jeg var innom ett.

Trening på studio

Veltrente mennesker som ser seg selv i speilet, for å sikre seg at musklene ikke har blitt stjålet.
Folk i bar overkropp som svetter på alt mulig, uten å tørke opp etter seg selv – som vi har lært av hunder er det å legge igjen lukt en like effektivt kommunikasjonsmedium som morse, emojier og røyksignaler. De veldig peppye menneskene som møter deg i resepsjonen som vil selge deg alt mulig slags dritt.

Som om verden ikke var plaget nok av folk som vil gi deg ting du ikke trenger. Ingen trenger abonnement på super-vitanmin-enjhjørningståreekstrakt-eviglivformular-piller, med en spesiell shorts som gjør at svetten din lukter kardemomme som innmeldingsgave.

Og lukten, gode gud, den lukten i treningssenter som ellers kun oppstår i hundre år gammel sko eller på t-banen etter et idrettsstevne.

Men alt dette la jeg til side, for når vekten øker må fordommene reduseres.
Og gjett om jeg ble positivt overasket når jeg nå startet treningen hos Actic.

Ikke bare har menneskene som jobber der mer fokus på kundeservice enn salg av alt mulig, men senteret består av et hyggelig sammensurium mennesker. Eldre, unge, kvinner, menn og mennesker fra alle verdens hjørner.

Ikke for travelt, ikke for masete og alle møter deg med vennlighet.
Jeg har nylig startet med både styrke og kondisjon, og kommer til å poste litt progresjon alt etter som dette går.

Per nå har jeg bestemt meg for å trene styrke tre dager i uken, med kondisjonstrening i mellom. Selvfølgelig rolig i starten; for raskt blir det bare skader, for tregt blir det bare kjedelig.

Så får vi se, per nå har dette vært en god ide. Men gode ideer kan ofte bli dårlige; litt som den siste ølen på en lørdag.

Slik blir du kvitt treningsfrykten

«Tenk om folk skriker: der kommer feitebollen som tror han kan trene. Mange lider av treningsfrykten, men det finnes en enkel løsning på problemet.»

Treningsfrykten er det mange som lider av, spesielt de som er eller har vært større en gjennomsnittet. Jeg har snakket med flere som nevner at det er hovedgrunnen til at de for eksempel ikke vil delta i løp, eller i det hele tatt trene offentlig.

Nå snakker jeg ikke om frykten for å være fysisk aktiv, men frykten for å bli gjort narr av mens man trener, eller rett og slett for å drite seg ut.

Jeg kjente på den frykten rett før mitt første løp: ”tenkt om jeg faller”, ”tenk om de ser på meg og ler”, ”tenk om folk skriker: der kommer feitebollen som tror han kan trene. ”. Alt dette suser gjennom hodet dagen før dagen, og er ikke verken hyggelig eller produktivt.

Min løsning var å grave ned treningsfrykten så langt ned jeg kunne dagen før, og heller se en film og ta seg en veldig rolig løpetur (er ikke vits i å bil støl  dagen før et løp).

Det er jeg egentlig veldig glad for at jeg gjorde, for sekundet jeg startet med å løpe så forsvant alt som het tvil og frykt. Det var bare løpet som sto i fokus og hjelpes så deilig det var.

Som bringer meg til mitt råd, grav ned den treningsfrykten og kast deg av sted, for sekundet du starter så ser du hvor ubegrunnet frykten er. For når det kommer til å se teit og rar ut så finnes det knapt bedre steder være det enn som en jogger. For joggere har virkelig ikke tid til å se på deg, de prøver å holde seg på beina, og de som har tid gir deg et vennlig smil eller et vink.

I tillegg, det er ingen som ser bra ut når de trener, det finnes dog mange som tror de ser bra ut og det er jo helt greit det.

Så lenge de ikke kommer med slengbemerkninger, gjør narr av folk som gjør så godt de kan eller oppfører seg som idioter. Den type mennesker hater jeg, og er folk som aldri burde slippes inn i treningsstudioer. Det er den type mennesker som ødelegger så alt for mye for folk som virkelig kunne ha trengt å komme seg i form, men selvtilliten ikke er på plass.

Derfor kast deg ut idet, for med en gang du gjør det så vil du se hvor gøy det faktisk er.  Om du er nervøs for å i det hele tatt starte med å f.eks jogge, send meg en melding, eller en kommentar. Jeg har ingenting imot å ta en løpetur med andre, om det kan hjelpe deg å se lyset jeg så.

Tips til ditt første løp

«Å starter med et løp som ligger langt over det du er vant med, er litt som å hoppe etter Wirkola uten å ha stått på ski før»

Da var det gjort! Etter ett år med trening fikk jeg endelig deltatt på mitt første løp: 5 km under Sentrumsløpet i Oslo. Jeg havnet på beskjedne 21. plass i min klasse, og 68. plass overall blant menn, men jeg er utrolig fornøyd uansett.

Etter løpet sitter jeg igjen med noen tips som jeg gjerne vil dele med deg om du også skal delta på et løp – noe jeg varmt kan anbefale.

0. Distanse
Det er ofte mange ulike distanser å velge mellom, og det kan lønne seg å velge en du er vant med. Om din faste runde er på fire-fem kilomenter, er det lurt å starte med nettopp det.
For å starter med en distanse som ligger langt over det du er vant med, er litt som å hoppe etter Wirkola uten å ha stått på ski før. Du kommer ikke langt, og forsøket vil nok ikke være behagelig
Om du vil prøve deg på en ny distanse, må du trene deg opp til den for det er en forskjell mellom å løpe 1, 3, 5 og 10 kilometer. Forsøk å legge opp treningen slik at du løper omtrent tilsvarende distanse når du trener, men progresser rolig. For raskt og det eneste du blir belønnet med er en skade.

1. Drikk vann
Når du fyker av sted i opp og nedoverbakker med svetten som står ut som om du var utsatt for en lokal syndeflod, blir du sakte men sikkert dehydrert. Enda mer om du ikke har vært påpasselig med å holde deg hydrert før løpet. Drikk derfor jevnlig før løpet, og ha med deg vann under. På den måten kan du ta noen slurker, om du trenger det,
mens du holder på

2. Spis lett
Innen du har trent lenge nok til at du har fått lyst til å delta på et løp så har du fått med deg at å spise mat som er veldig mektig før trening er en særdeles dårlig ide. Med mindre du se den i reprise.
Enda mer gjelder det når du skal delta på et løp. For min del gikk det i en gresk yoghurt og to brødskiver med leverpostei og kalkunskinke med avokado på tre timer før løpet. Det ga meg all energien jeg kunne trenge før løpet

3. Pass på brystvortene dine (for menn)
En svett overdel, koblet med løping er lik friksjon. Resultatet av en svett t-skjorte er derfor  særdeles vonde brystvorter, som føles ut som om de har møtt et rivjern.  Jeg har aldri opplevd dette når jeg har brukt super-/teknisk-overdel, men om sommeren er det ikke aktuelt å løpe med det. Derfor er løsningen for meg å bruke sportsteip over brystvortene, for å unngå friksjonen.  Spesielt under et løp er dette greit å gjøre, for du vil gjerne konsentrere deg om andre ting under et løp enn såre brystvorter. For eksempel å holde et jevnt tempo.

4.. Tenk på plassering din
I startområdet deler folk seg som regel opp etter hvor raskt de løper. Raskeste foran, og tregeste bakerst. Din plassering oppi det hele er nok greit å tenke over. For langt framme og du hindrer folkene bak deg i å slippe fram, alt for langt bak og du kommer ikke opp i fart. Det var en feil jeg gjorde og plasserte meg alt for langt bak, noe som gjorde at jeg ikke kom opp i fart , og tapte tid. I utgangspunktet ikke noe stort problem, men det kan være veldig frustrerende.

5. Ha det gøy!
Uansett hvordan det går, hvor mange folk som deltar, og hvor enn nervøs du er så er det viktig å ha det gøy. Løpet er over på et blunk om du virkelig koser deg, og det er det lett å gjøre. Hør på folkene som står rundt  og heier deg fram, se på veien fyke forbi og vær stolt av hvor langt du har kommet. På den måten kommer du deg gjennom løpet uten uten problemer.

Har du noen tips du vil dele? Legg gjerne igjen en kommentar.

5 tips til pollenallergikere som vil trene ute

«Nå er den her. Pollenallergikere store frykt: pollensesongen»

For pollenallergikere er ofte denne perioden den verste i året. Jeg har pollenallergi og min følelse rundt det å løpe ute nå er nok den samme som nøtteallergikere har om å svømme rundt inni en pakke nøttemiks.

I utgangspunktet fungerer allergimedisinen helt greit, men så kommer det såkalte røde dager der pollen er som verst.
Derfor har jeg skrevet noen tips for pollenallergikere  basert på egne erfaringer og tips fra kommunikasjonsavdelingen til NAFF (Astma- og Allergiforbundet).

1. Vær har faktisk noe å si, kan NAAF fortelle i sitt medlemsblad AstmaAllergi. Skal du ut å trene er det altså best å gjøre det når det regner, for da er pollenkonsentrasjonen begrenset. Av samme grunn er det faktisk bra for pollenallergikere å trene enten på kveldene eller morgenene, for når det er sol og vind så er også mest spredning.

2. Klærne dine kommer nok til å være full av pollen etter en tur ute. Du bør derfor vurdere å skifte i gangen slik at du ikke drar med deg pollen inn. Du må også huske å dusje så fort du er inn gjennom døren. Om du ikke gjør det så ender du opp med å spre pollen inne, uavhengig om du skiftet før du kom inn. Det er fordi det sitter på hender, hår, ansikt osv.

3. Ha med deg medisinene dine når du er ute å trene. Når du løper så for du mye pollen inn i deg fordi pusten går raskere og om du er ute ved skogen så er du også nærmere kilden. Jeg har fått allergiske reaksjoner og astma under trening og det skal jeg si var verken behagelig eller nyttig. Så ha med deg medisinene. I følge NAAF bør pollenallergikere ta medisinene de skal bruke før trening senest 15 minutter før.

4. Unngå de verste dagene. Jeg prøver å planlegge aktiviteten min rundt de dagene eller periodene der  pollenspredningen er som verst. Det er lite vits i å ha de hardeste øktene når spredningen på de minst egnede dagene.

En fantastisk app som har hjulpet meg med det er Pollenvarsel fra Astma- og Allergiforbundet. Denne viser hvor ille det vil bli framover i din region.  Den viser status på or, hassel, salix, bjørk, gress og burot og kan sende push-varsler etter behov. Denne kan også stilles inn til å kun gi varsler for de regionene som er interessante for deg.

Prisen for herligheten er hele 7 kroner i året, noe som er helt hinsides billig for nytten den gir for pollenallergikere.
Mer informasjon om appen finner du her: http://www.naaf.no/no/allergi/Pollenallergi/Ny-og-forbedret-pollenapp/

5. Det viktigste rådet er: lytt til kroppen. Om du føler deg dårlig, eller er utmattet på grunn av allergien, ta det rolig. Kroppen vil ikke samarbeide godt når den holder på med andre ting. I beste fall blir du bare sliten fort, i verstefall vil du føle deg verre.
Snakk også med legen din om du føler deg dårlig av allergi over lengre tid. Da kan det være at du trenge bedre medisiner.

Om du har noen flere tips så er det bare å legge igjen en kommentar eller ta kontakt.
God tur.

Tilbake til start

«Jeg følte meg som den nye Grete Waitz, mens jeg egentlig var på vei til å bli staven til Oddvar Brå.»

Jeg har i mange av blogg-postene mine mast om viktigheten av både gode sko, fornuftig teknikk og avpasset progresjon. Grunnen til det var at jeg ganske nylig fikk lov til å løpe igjen etter å ha brent meg kraftig på teknikk og progresjon før jul.

I fjor hadde jeg utrolig god progresjon. Hastigheten per kilometer var økende, og kondisjonen ble sterkere.  Kiloene raste raskere en det jeg kunne si ”dobbelkaffelatte” på Starbucks, og jeg var både stolt og fornøyd. Hovmod står dog ofte for fall.
For jeg bestemte meg for å øke intensiteten og løpe mye mer i oppoverbakke. Jeg følte meg som den nye Grete Waitz, mens jeg egentlig var på vei til å bli staven til Oddvar Brå. For etter noen måneder med dette så sa kneet ”du har metaforisk brukket kneet ditt”.

Det startet med mild ubehag i nedoverbakker, som jeg kunne overleve, men etterhvert som dagene gikk ble smerten så intenst at jeg ikke greide å løpe mer en 3 km, der jeg før greide 15 km.

Det jeg hadde fått var den famøse og veldig intuitivt navngitte løperkneet, også kjent som langdistansekne. For hva skal du med fantasi når du skal gi ting kallenavn.

Det oppstår blant annet når du belaster kneet kraftig samtidig som du løper langt og ensformig i skrå bakker.
Etter hvert blir slimposen du har på yttersiden av kneet betent og du får smerter når du løper.
Er du særlig fasinert kan du besøke Norsk Helseinformatikk sine sider for å lese mer: http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/langdistansekne-2719.html

For min del medførte det fullstendig løpenekt i en måned, legebesøk og MR- og røntgenundersøkelse.
Etter å ha konstatert at det var skader der, ble det også dyre timer hos fysioterapeut. Dyre fordi ventelisten var på tre måneder, og jeg gjerne ville starte med å fikse problemet med en gang, så jeg måtte punge ut.

Det jeg fikk beskjed om var at det var viktig å variere ruten jeg tok og at jeg måtte forbedre løpeteknikken litt. I tillegg måtte jeg ha rolig progresjon med maks 10 % belastningsøkning samlet per uke.  Hadde jeg gjort det fra starten, ble jeg fortalt, hadde jeg nok unngått skaden jeg fikk. Det jeg hadde gjort riktig var dog å ha gode sko, så jeg slapp at skaden kom raskere og verre en det den gjorde.

Det bitreste med det hele var dessverre at all progresjonen min hadde fordunst til intet, og at jeg for seks uker siden måtte starte fra null igjen. Jeg kommer meg sakte, men sikkert tilbake, men det tar tid.  I den første perioden har jeg tatt det så rolig som jeg kan, så får vi se hvor rask jeg kommer meg tilbake til samme form. Planene mine er enda på plass, men ved å være dumdristig og for utålmodig greide jeg å gjøre målet vanskeligere å oppnå.

Så lær av mine feil. Ta det med ro, gjør det riktig og varier. På den måten kommer du i mål.

© 2018 Sånn passe sunn

Theme by Anders NorenUp ↑